Har du tenkt på at Gud er glad? Han er full av glede? Uansvarlig tenker du, siden det er så mye ondt i verden. Men Gud er større enn oss mennesker og evner å være glad, på samme vis som Han kan være på Grønland torg og Kina på samme tid. 

Hva har så dette med helbredelse å gjøre?

Da Jesus helbredet og satte mennesker fri fra bundethet, sa han bl.a at «Guds rike er kommet nær». Et sted i Bibelen sier Han at «Guds rike består av glede, fred og rettferdighet i Den Hellige Ånd«. I Salme 16 står det at «i Hans nærvær er det fullkommen glede»

La meg vise deg en artikkel som er skrevet av en «utenfra»: Han beskriver en dag på Grønland torg i det HOTS teamet betjener mennesker med forbønn:

«Et påfallende trekk ved alle som er innom helbredelsesstanden, er at de forlater den i bedre humør enn da de kom. En av grunnene kan være den smittende entusiasmen som vineyardhelbrederne utviser. Pastor Rønneseth og de andre, springer entusiastisk omkring fra person til person, og når de en sjelden gang møtes med en brysk avvisning, så tar de det med et smil. Humor er i det hele tatt et påfallende trekk ved helbredelsesmisjonærene fra Vineyard, og latteren sitter løst. Kanskje er det der de henter energien fra? Da jeg mistolker et sukk fra pastor Rønneseth, og spør ham om han er sliten, ser han på meg med et stort smil og gnistrende øyne og utbryter: “Sliten? Det er gøy!”.

Selv om entusiasmen og det gode humøret er smittende, og kanskje til en viss grad legende, så er det ikke alle som har overskudd til å spøke om sine bekymringer. En ung afrikanske mann er dypt bekymret for sin mor, som han er ute av stand til å hjelpe. Etter en god samtale, og en hjertefølt forbønn, kan han muligens stilne sine bekymringer noe? En person som lenge har sittet og betraktet helbredesesstanden, men som kommer frem for å be for den unge mannens mor, er Karl. Han tilhører egentlig Filadelfia, men kunne ikke motstå fristelsen til å se sine “brødre i ånden” utføre Guds verk på gaten. “Her skjer det noe, ” sier han, og mumler stille bønner for seg seg selv, mens han smilende betrakter sine trosfeller utføre mirakler.

Effekten av disse miraklene varierer noe. Enkelte kan rapportere om umiddelbare virkninger, mens andre ikke kjenner noen videre forandring. Alle får likevel snakket grundig om sine problemer. Pastor Rønneseth står lenge og samtaler med en asiatisk mann, som ikke får noen merkbar gevinst av forbønnen. Ihvertfall ingen umiddelbar fysisk gevinst. På den annen side får han snakket grundig om sine mange problemer og skader, noe de færreste leger tar seg tid til til å høre på. Han får dessuten kjærlig oppmerksomhet av fremmede mennesker, attpåtil smilende, glade sådanne. Videre er det et taktilt element, hvor vineyardhelbrederne legger hendene på de som trenger helbredelse, en kroppskontakt som ellers er svært uvanlig i vårt samfunn, men som kanskje er svært så helsebringende?

Men hva med misjoneringen? Den fysiske helbredelsen er jo bare et forspill til den endelige helbredelsen, frelsen, eller? Vineyardhelbrederne er svært diskret med selve misjonsdelen av helbredelsesvirket, og deler ut en konvolutt med informasjon om menigheten og om Kristus, som man kan lese når det passer en selv. Slik unngår de å tvinge frem et, potensielt negativt-defensivt, standpunkt ved å  trenge folk opp i et hjørne på selgervis. Kanskje er vineyardhelbrederne så diskret fordi de er overbevist om at helbredelsen fungerer, og derfor taler for seg selv? En anonym vineyardhelbreder sier det slik: “Mange trenger en påminnelse, en erfaring, i en tid hvor mange har sluttet å tro på undrenes Gud.”