Nå spretter det her og der 🙂 Ikke bare i det naturlige, men også i det overnaturlige.

Jeg elsker uttrykket; «Naturlig – overnaturlig» som vi ofte bruker i Oslo Vineyard. (menighet/kirke) Vi trenger ikke «hype», komme i en eller annen «seanse», prestere eller ha den «rette gode følelsen» for å kunne bringe Guds Kongerike (som Jesus forkynte om og demonstrere gjennom sine gjerninger) til omgivelsene våre og gi dem liv. Guds Kongerike er en smak av himmelen på forskudd. Det er hva vi ber om i vårt Fadervår, som Jesus lærte disiplene å be. «La ditt rike komme, la din vilje skje, på jorden som i himmelen» Altså, den fremtidige, 100% perfekte himmel, (som forhåpentligvis mange av oss kommer til) kan vi forvente blir synlig midt i blant oss. Og hvordan kan det skje?

Jo, ved å ta noen steg ut i tro. Det første steget, om det er ikke blitt gjort, så er det å velge å invitere Jesus inn i livet sitt. Regne med at det som skjedde på korset, at Jesus tok straffen på seg holder og vår relasjon med Gud (som en kjærlig Far) blir gjenopprettet…

Og deretter kan du gi det videre… før jeg skriver mer om det, la meg fortelle litt om dagen min i dag:

I dag har det vært et skikkelig vårslepp. Når min planlagte prekenforberedelse (kommende søndag) på en kafe ender opp med at jeg forkynner evangeliet frimodig, tydelig og klart til 13 personer, ber for 8 personer til helbredelse og utfordrer ei kristen tenåringsjente til å be for venninnen sin, så hun blir helbredet, så føler jeg det er en god prekenforberedelse om temaet disippelskap.  I alle fall for meg. 

Først deler jeg evangeliet klart og tydelig med tre personer fra Kosovo. Så blir en mann helbredet for ca 40 dagers intense smerter i begge leggene. Deretter blir en annen person bedre i ryggen. En annen blir 100 % fri for smerter i ryggen og skuldrene. Mens jeg ber for han er det ei muslimsk eldre dame som gjenkjenner meg. Hun er fra Kløfta og ble helbredet i begge armene for noen uker siden. (Kunne den gang ikke bevege dem mer enn rett ut. Hadde hatt det slik i 8 år) Den siste uken har hun slitt med mye smerter i hoften forteller hun. Så jeg ber og hun blir momentant bra. Hun vil at jeg også skal be for andre ting i fht familien. Jeg ringer henne om 3-4 dager. Hun hadde med seg svigersøsteren som jeg også ber for og som blir bedre eller helt bra. Hun har jeg avtalt at vi skal komme hjem til på torsdag for å be for sønnen hennes. Jeg får også be for ei venninne av dem. Så, etter en stund går jeg inn på en kafe, treffer på 4 ungdommer. Får en fantastisk fin prat. De stiller masse spørsmål om tro. Jeg underviser dem om evangeliet og om Guds rike. De hadde ikke noen plager, bortsett en med rennende nese. Så jeg ber for det. Han blir veldig overrasket når han merker at den ikke renner mer.. 

Så kommer jeg i prat med 4 jenter. Hun ene som har plager, blir helbredet for smerter og skjevhet i ryggen. Det ene beinet som var kortere enn det andre vokser ut. Betennelse eller giktsmerter i fingrene forsvinner. Så får jeg hennes venninne (som er kristen, til å be for ankelen hennes og den blir også helt smertefri) Jeg formidler mer om Jesus og evangeliet til dem og utfordrer dem til å gi det videre..

Til slutt får jeg en fantastisk interessant, åpen prat med to muslimske gutter, som også har en del spørsmål og som virkelig blir nysgjerrige på Jesus, etter at jeg hadde introdusert dem for hva Jesus hadde gjort de siste par tre timene på Haugenstua.

Som en etterfølger av Jesus, så kan enhver som tror, gå ut i verden og forløse liv og se at mennesker blir forvandlet. Prege og forvandle verden til det bedre. Ikke bare ved å helbrede og løse dem som er bundet slik som Jesus gjorde, men også å bringe håp og glede. Bringe forsoning og fred. Gjenopprette ødelagte relasjoner og gjenopprette en skakkjørt husholdningsøkonomi … Vi er kalt til å fremelske det gode på mange plan.

Når Paulus snakker om at vi ikke skal bli «preget av denne nåværende verden», så betyr det ikke at vi skal unngå verden, eller gjemme oss eller ikke oppsøke «mørke steder». Vi skal lyse opp mørke steder. Vi skal sette våre kjærlige fotavtrykk. Gi et positivt ettermele og rennyme, fordi Gud elsker å bringe liv dit hvor vi går og hvor det råder sorg, smerte og håpløshet. Gode historer skapes der hvor vi går.

Alt for lenge har kristen tro handlet for mye om at vi må passe oss, unngå synd, unngå enkeltpersoner eller spesielle steder… Det er trygt å gå på møter og holde på litt for oss selv. Vi må for all del  «ikke la oss bli preget av verden». Det som vi kanskje ikke helt har skjønt i så stor grad, i alle fall ikke her i vesten, er at Guds nåde ikke bare renser oss fra synd og beskytter oss i mot umoral og «fienden», men den utruster oss også til progresivt å gjøre Hans mektige gjerninger. Vi er ikke kun reaktive eller defensive, men vi er aktive og offensive i vår tro. (på en positiv og kjærlig måte så klart) Vi har fått et mandat og en autoritet til å sette fri. Til å helbrede. Til å ¨løs og til å binde». Til å forvandle omgivelsene våre. Ikke bli preget, men prege.

En som vil reformere sine omgivelser, lar seg aldri falle for fristelsen til å bli konform. Vi lar oss nemlig ikke bli konforme med denne «nåværende verden» (kultur) men vi gjør det vi kan for å prege den med Guds rikes verdier som har kraft i seg til å forvandle, multiplisere og sette mennesker i brann for en større sak, som er av evig verdi.

Håper du vil være med på det 🙂