Monthly Archives: mai 2011

Har du fred?

Mange mennesker søker og søker! Noen inn i karriere og arbeid – finne en mening! Andre leter i det åndelige – selvrealisering, finne seg selv, få hjelp fra åndelige veiledere eller fra en og annen guru fra østen. Men finner man en indre fred gjennom dette? Er det fred man søker?

Kan de rette pusteteknikker, mantra, yoga gi den rette fred? …. man kjenner hvilepulsen! Kroppen roer seg! Man tømmes for bekymring og stress! Hva med dagen etter? Hva når kriser oppstår?

…. Midlertidig og ikke varig / evig.

Evige verdier – hva er det?

Jødene måtte hvert år slakte et dyr som skulle være mest mulig perfekt – yppersteprestene gjorde det, slik at folket kunne få tilgivelse for sine synder – og dermed en fred i sitt forhold til Gud. Problemet var at det gav ikke en varig fred. Neste dag eller uka etter var de like «skitne». Så derfor måtte det også neste år ofres et nytt lyteløst dyr  – for folkets synder…. år etter år.

Det samme folket, altså jødene, hørte en profeti som sa;

3 Han var ringeaktet, forlatt av mennesker,
        en smertenes mann, vel kjent med sykdom,
        en foraktet mann som ingen ville se på,
        vi regnet ham ikke for noe.
     4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg,
        og våre smerter bar han.
        Vi trodde han var blitt rammet,
        slått av Gud og plaget.
     5 Men han ble såret for våre overtredelser
        og knust for våre misgjerninger.
        Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,
        ved hans sår har vi fått legedom.
     6 Vi fór alle vill som sauer,
        vi vendte oss hver sin vei.
        Men skylden som vi alle hadde,
        lot Herren ramme ham.
     7 Han ble mishandlet, men bar det ydmykt;
        han åpnet ikke sin munn,
        lik lammet som føres bort for å slaktes,
        lik sauen som tier når den klippes.
        Han åpnet ikke sin munn.

….. en profeti – som ble skrevet omtrent 700 år før Jesus ble pisket, slått og korsfestet (den mest grusomme død noen kan oppleve)

Fordi Jesus er fra evighet av (Joh 1:1 + v 14), er Guds sønn – funnet uten synd, kunne han si: at «Han døde en gang for alle – for all verdens synd». Man trenger ikke gjøre bot hvert år, ofre dyr, men kun ta imot denne gaven som heter tro og tilgivelse. Gratis – ikke basert på gjeringer eller gjøre seg fortjent. Da går man over fra død til liv. Jesus vant en evig seier over døden da han stod opp etter 3 dager.

Mange tenker at fred kan være fravær av uro eller fravær av krig… men Guds fred er en åndelig kvalitativ dimensjon som fyller ditt indre. Gir en indre kvalitet – ikke bare en midlertidig følelse. En evig fred som man ikke mister. Som man mottar i det man sier JA til Jesus som sin Frelser (dvs frelser fra synd som skiller oss fra Gud) Når man vet (ikke bare føler) at man har et evig liv og vet at man er elsket – godtatt som Guds barn, ja da opplever man en fred, trygghet og glede som er dypere og sterkere enn en følelsesmessig hvile / nummenhet etter f.eks en eller annen åndelig / terapeutisk øvelse ….

Jesus sier: Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dereikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» (Joh 14,27)

Kan gaven til å helbrede overføres?

Jeg gir her ingen bibelsk undervisning om helbredelsesgaven kan overføres til andre eller ikke, men jeg legger heller frem en kvinnes erfaringer etter at jeg ba for henne. Så kan du bedømme selv. Rapporten ser du nedenfor.

I 2008 var jeg i en menighet som heter Bethel Church, og som ligger i Nord California , i byen Redding. Under et av møtene setter jeg meg ut i kafeen, der jeg kommer i prat med en kvinne og en mann fra Sør California. Hun forteller om sine smerter i ryggen pga scoliose (skjevhet) etter et par bilulykker som hun hadde vært utsatt for. Jeg forteller om mine erfaringer der Gud har helbredet folk for ryggplager. Jeg får be for henne og mirakelet skjer. Det oppleves som en eksplosjon av Guds «nærvær», glede og jubel i det hun merker at helbredelsen inntreffer. Sikkert noe med at hun er afro-amerikaner kanskje ? 🙂

Her er veggmeldingen som hun skriver på facebook: (Jeg har selv oversatt det til norsk)

Etter 2 bilulykker så hadde både min ryggrad og bekken blitt skjev, slik at mitt høyre bein hadde blitt litt over 3 cm  kortere enn det andre. Det forårsaket smerter på venstre side og i ryggen. I går over en kopp kaffe så ba min bror fra Norge for meg, løftet opp beina, og mitt høyre bein vokste ut, ble helt likt som det venstre!! Ingen halting, ingen smerter! Jeg lærer fremdeles å gå med mine nye bein. Det er helt utrolig!

Kameraten hennes kommer så med denne kommentaren:

Jeg vet! Jeg var der. Wow, det var noe av det sprøeste jeg noen gang har sett, og du har ikke fortalt dem alt som har skjedd etter dette.

Så skriver hun en melding med denne rapporten til meg: (hun hadde aldri tidligere erfart å be for noen til helbredelse)

”Jeg kom hjem og ba for ei jentes tå, hun ble helbredet, så gikk jeg til kirken og ba for en fot og den vokste ut rett foran mine øyne! Jeg ringte ei annen venninne og det viste seg at hun var syk, influensa. Jeg vitnet om det jeg hadde opplevd og Den Hellige Ånd kom over henne, hun ropte og jeg ba og hun var helbredet. Hun ringte hennes søster som hadde ryggplager og hun ble helbredet. Da hun ble helbredet profeterte hun i Den hellige Ånd. Så hun har gitt det videre. Så var det ei i kirken (som bare er 16 år) hun som hadde fått sin tå helbredet, hun hadde en venn som hadde kjeveproblemer pga av tennene. Hun husket at jeg fortalte om å gi det videre, så hun legger hendene på kjeven hans og ber og han blir helbredet. Jeg ber for ei i kirken som hadde en kul under arm hulen og som forårsaket smerte. Jeg la hendene på henne og ba, hun kjente at smertene slapp og hun kjente at klumpen krympet og forsvant. Jeg ba for ei som hadde en blodsykdom (menstruasjonen kan pågå så lenge at hun trenger av og til blodtransfusjoner, ellers kan hun dø) Menstruasjonen hadde pågått i nesten 2 uker og jeg ba for henne og det stoppet. Ei som hadde en rotator cuff utglidning i skulderen i hele to år, hun kjente smertene forlot henne, og hun sa at kulen i skulderen var fortsatt der, så jeg ba igjen. Hun kjente den begynte å krympe, jeg ba litt til. Hun kunne ikke fatte at den ble borte. Hun løftet armen og roterte den i et uttrykk av vantro resten av dagen. Jeg har snakket med de fleste av de personene i etterkant og ingen av plagene har returnert. Jeg ba for min tantes bein som var skadet med infeksjon pga diabetes. Hun hadde problemer med å gå etter 3 hjerneslag. Jeg ba for henne og hun tok av seg sokkene og begynte å springe rundt i huset og priste Gud. Noen av disse personene har rededikert sine liv etter at de ble helbredet”

Tips for bibellesing: Matt 10:1, Mark 16:17,  Apostlenes gjerninger 1:8

Nesten blind – nå bedre!

Lørdag 14 mai 2011 var HOTS teamet igjen ute på Egertorget og ba for mennesker. Vi ba for over 40 personer i løpet av snaue 2 timer. Av dem trengte 28 personer en eller annen form for fysisk helbredelse. Så langt vi registrerte (skriftelig) så ble 26 personer helt friske (dvs hovedsakelig at smerter i kroppen forsvant der og da – men av ulike årsaker kan vi ikke helt forsikre oss om at smertene ikke vender tilbake hos enkelte senere), mens 2 personer ble bedre. Flere rødsruss ønsket forbønn. En ønsket forbønn for «bakrus» og det slapp taket. En annen for svimmelhet som også slapp. Fire av dem for sår hals / forkjølelse pga mye roping og lite søvn vil jeg tro 🙂 Tre av dem ble momentant bra. Det bare slapp. Ei beskrev det som å få en lindrende pastill ned i halsen 🙂

Den andre personen som ikke ble 100 % frisk var ei dame som var nesten helt blind på høyre øye. Det var et par andre i teamet som ba for henne og de ba 4-5 ganger og hver gang merket hun bedring. «Det er tydelig at dette fungerer» sa hun. Hun vil ta kontakt med oss for å informere hvordan det går videre.

Ellers var det mange med ryggproblemer, kneproblemer, skulder og nakkeproblemer som ble helbredet. En med kink i nakken ble helt smertefri, og bekreftet dette ca 45 min seinere da han passerte oss igjen. Han takket for helbredelsen 🙂

En ung gutt som ble bra i ryggen, mente at det kanskje bare var placeboeffekt.

Spørsmålet er om det vi er erfarer kun er PLACEBO! Hva tror du? Jeg tenker å skrive litt rundt dette med placebo og kristen tro / praksis under «Mine refleksjoner» som du finner i «Kategorier»

HOTS – billedgalleri

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Et hyggelig julekort fra ei som VAR omtrent døv på den en øret ….

Kan du tenke deg en bedre julegave enn et julekort der vedkommende takker for at nå «hører hun som en tenåring».

Ikke nok med det, men flere helbredelser skjedde.

Høsten 2010 er det ei godt voksen dame som kontakter et ektepar i Vineyard fordi det gikk rykter om at folk ble helbredet. De gjorde en avtale og hadde samtalen der vi har kontorlokaler. Hun ønsket ingen forbønn for de fysiske plagene, men hun ville gjerne ha samtale og forbønn for andre ting.

Det er når de er ferdig og hun har gått ut av rommet at jeg (sitter på mitt eget kontor) kjenner en varme over øret og tenker «det var merkelig». Lurer på om den damen har problemer med hørselen. Jeg går ut av kontoret og spør forbederne om hun hadde problemer med hørselen. «Vent litt, så skal jeg sjekke med henne» sier forbederen og løper ut etter henne. Jo, det stemte. Hun hadde faktisk høreapparat på begge ørene.

Jeg spør henne om jeg får lov til å be, noe jeg gjør – en kort bønn – og vi tester det ut. Hun føler det bedre, men ville ikke si noe sikkert før hun kom hjem og fikk testet det ut på TV`n.

Ukene går, og så får vi en telefon fra henne og hun forteller at hørselen var bra.

Hun ville gjerne komme igjen og ta imot mer forbønn. Hun kommer på en av våre gudstjenester – og ting skjer  ….

Ja, du kan jo selv høre hva hun skriver i julekortet:

«Måtte bare sende noen ord og uttrykke min varmeste takk for god hjelp. Hadde sjølvsagt ikke forventa å få bedre hørsel da jeg oppsøkte dere i Oslo. Etter forbønn får jeg med meg det meste av engelsk på TV og kan følge med i samtale når mange sitter sammen. Tror jeg hører som da jeg var tenåring. Flott! Ellers er også det meste av det dere bad for på møtet bedre. Det vil si vrist, knær, hjerte osv….»

I himmelen så og på jorden …

Har du tenkt på, at når du ber Fadervår, den bønnen som Jesus lærte bort til disiplene, og som veldig mange ber rundt om i verden, så ber du om at det som er der oppe, skal komme hit ned. Den perfekte tilstanden i himmelen må komme hit ned til jorda. En verden som er langt i fra perfekt.

Om noen synes at livet er som et «helvete på jord»,  så finnes det altså håp. For Jeus er ingenting umulig, men han trenger noen som kan invitere ned himmelen. Jeg vil ikke ta lett på lidelser som mange opplever – kroniske smerter, til tross for mange bønner. Det er mye vi ikke forstår. Men vi må ikke gi opp.

Vi som er med i HOTS og ber for folk omtrent hver lørdag ute på gata, kan fra tid til annen merke denne himmelske atmosfæren. Folk blir møtt, kommer inn i et annet stemningsleie, kjenner en varme og fred, en glede. En ung gutt (som søkte i buddistisk retning) ble fylt med en sånn glede og vibrasjon av energi da vi ba, at han bare lo og lo. Himmelen her på jorden. En forsmak på noe som skal komme. En appertiff før selve hovedmåltidet.

Israelittene, de vandret i ørkenen i 40 år og de fikk løfte om å komme inn i et land som skulle flyte med melk og honning (bilde på velstand/overflod/velsignelse) Hva var det Gud sørget for dem mens de vandret i ørkenen?  Jo, manna fra himmlen. Som bestod av hva? … honning. En forsmak på det som skulle komme.

Jeg tror på effekten av det å komme i sammen i Jesu navn. Guds rike går kraftigere frem der hvor man er flere og har Åndens enhet. Det kan oppleves som en synergi. Det er hva vi kan erfare når vi er ute på gata også. Som team skjer det tilsynelatende mer enn om man skulle gå alene.

Jeg vil derfor oppmuntre flere kristne til å komme opp av godsofaen og i sammen med andre, gjøre Guds rikes gjerninger her på jorden og forvente at mennesker skal få en smak av himmelen. Et lysglimt i en ellers så tung, grå og kanskje vanskelig hverdag for mange. For noen skal det ikke mye til å ta imot et slikt lysglimt. Noen er lettere mottagelig enn andre … og det er fantastisk flott.

Lykke til!

Fot vokser ut, Grønland Torg 21 mai 2011

Vi var en gjeng på 18 personer som var på Grønland torg i dag og ba for for mennesker …..
Det ble mange flotte samtaler, og mange gode forbønnsstunder, der flere ble berørt og fysisk helbredet.
Bl.a en som hadde en fot som var en del kortere enn det andre – du ser selv i videoen hvordan det strekker seg ut.
Vodpod-videoer er ikke lenger tilgjengelig.

Greater things are still to be done in this city ….

Vodpod-videoer er ikke lenger tilgjengelig.

. Historien bak «God of this City»:

Chris Tomlin og hans band var i Belfast for å holde konserter. Det var en tidlig morgen at gitaristen i bandet ikke hadde noe å gjøre, så han tar seg en tur for å se om han kunne ”støtte” et av de lokale bandene der. Mens han lyttet, begynte bandet å spille og synge en sang som virkelig grep hans hjerte. Han sprang tilbake for å hente Chris og de andre i bandet. De måtte høre denne sangen. De møtte dette lokale Belfast lovsangsbandet – og fikk lyttet til denne ene sangen. Chris Tomlin spurte dem så hva det var som inspirerte dem til å skrive en slik låt.

Bandet og noen få andre medlemmer av kirken hadde vært på en misjonstur til Pattay, Thailand nylig. I Pattaya, er det over 30 000 prostituerte over 18 år. (da er ikke de under 18 år tatt med) Mens de gikk rundt i byen, gikk de inn på en lokal bar som ble kalt for ”The Climax Club»,  som så ut som et sted de kunne spille. De spurte eieren om de fikk lov og hvor evt lenge. De holdt på i 2-3 timer.

Så for over 2 timer sang bandet sanger om Jesus for disse prostituerte som ikke hadde noen ide om hva de sang. Så plutselig kommer denne sangen som ”fra en klar himmel”, og de spontant begynner å synge:

You’re the God of this city

You’re the King of these people

You’re the Lord of this nation

You are

You’re the light in this darkness

You’re the hope to the hopeless

You’re the peace to the restless

You are

For there is no one like our God

There is no one like our God

Greater things have yet to come

Greater things are still to be done in this city

Greater things have yet to come

Greater things are still to be done here

Kommer tilbake etter en time og forteller at isjias smertene er borte..

Forrige lørdag hadde vi HOTS stand på Grønland torg. Mye skjedde, se blandt annet videoen av et bein som vokser ut. Nå vil jeg bare trekke frem det som skjedde med ei dame, som kommer og forteller at hun hadde fryktelige smerter i venstre bein. Isjias smerter fra ryggen og helt ned i foten. Og spesielt vondt var det når hun var ute og gikk. På en smertescala fra 1-10 lå hun på rundt 7-8 når 10 er det mest intense. Vi ba for henne og hun ville gjerne teste det ut ved å gå litt rundt omkring. Så skulle hun heller komme tilbake og si i fra. Etter over en time kommer hun tilbake, plutselig sitter hun der på en av stolene våre og hun forteller at isijasen er borte. Hun hadde gått mye, til og med løpt en del uten å få vondt. Dvs at hun hadde kun litt ømhet i en av sete musklene. Noe vi selvsagt ba for og det slapp. Siden hun ble helbredet ønsket hun jo mer forbønn for andre ting, så vi ba for det også.

Tre dager seinere /en tirsdag) bekrefter hun over telefonen at hun fremdeles var bra av isijasen… 🙂  GUD ER GOD!

Syk i India – helbredet i Norge

Da jeg var 20 år reiste jeg jorden rundt og var bl.a 2 1/2 måned i India. Noe som var veldig spesielt og spennende i seg selv – reise rundt sammen med en indisk pastor til avsidesliggende landsbyer rundt i det store land. Jeg ble eksponert for mye som jeg ikke før hadde sett eller drømt om, både åndelig og materielt/fysisk.

Men jeg ble syk, en av de siste dagene før turen skulle gå videre til Kairo fra Bombay. Og jeg lå på et sykehus i Calcutta. jeg skrev meg ut av sykehuset på eget ansvar, fordi jeg bare måtte reise videre med tog til Bombay (32 timer, med opp i mot 40 grader både utendørs og i kroppen) Men når man er ung, så klarer man alt. Jeg trodde ikke jeg trengte medisinene som jeg fikk, jeg visste jo ikke engang hva det var, så jeg kastet dem etter noen få dager. Mulig fordi jeg følte meg bedre. Men, om det var denne mageinfeksjonen som jeg pådro meg eller noe annet som forårsaket mitt magebesvær de 2 påfølgende årene skal jeg ikke si for sikkert.

Men heldigvis skulle det snu.

På et kristent møte var det en person som mente hun hadde hørt fra Gud at det var en som slet med magesmerter / problemer med ulik type mat. Jeg responderte på dette, og ble bedt for. Der og da kjente jeg en varme som boblet og beveget seg i mageregionen og smertene bare forsvant. Siden har jeg ikke vært dårlig. Utenom et tilløp ett par år seinere, men ble igjen bedt for og satt fri fra disse plagene.

Hvorfor blir jeg ikke bra?

Jeg sitter her, hoster og hoster meg helt sår i brystet… og sånn har jeg hatt det i flere dager. Mange har bedt for meg, jeg selv har bedt flere ganger, men det er ingen bedring å spore.

Forrige uke ba jeg for en person som hadde smerter i halsen og slet med stemmebåndet. Jeg ber for han, og i det samme jeg legger hånden min på han så vet jeg i mitt indre at han kommer til å bli frisk. Jeg kommanderer smerten og det som plager halsen om å forsvinne, punktum. Han lyser opp i øynene, utbryter at det er borte og kaster seg rundt halsen min.

Selv slet jeg med hoste og sårhet i brystet da jeg ba for han …… og til tross for mye forbønn, så har jeg altså forblitt dårlig.

I dag, har jeg vært hos legen, og startet opp en antibiotikakur…. så får jeg håpe at det vil ha sin virkning innen noen få dager.

Er ikke dette et mysterium?

Noen blir helbredet – andre ikke … hm

Men skulle det gjøre at jeg lar være å be for andre? …… Slett ikke! Fristelsen ligger der. Motet settes på prøve, men å la være, nei – ikke aktuelt! 🙂

(PS! Pga hosting og litt dårlig form – orker jeg ikke å komme med noen teolgisk begrunnelse for det! He, he ….)

Gud er i godt humør – Hans rike består bl.a av glede og fred…

Har du tenkt på at Gud er glad? Han er full av glede? Uansvarlig tenker du, siden det er så mye ondt i verden. Men Gud er større enn oss mennesker og evner å være glad, på samme vis som Han kan være på Grønland torg og Kina på samme tid. 

Hva har så dette med helbredelse å gjøre?

Da Jesus helbredet og satte mennesker fri fra bundethet, sa han bl.a at «Guds rike er kommet nær». Et sted i Bibelen sier Han at «Guds rike består av glede, fred og rettferdighet i Den Hellige Ånd«. I Salme 16 står det at «i Hans nærvær er det fullkommen glede»

La meg vise deg en artikkel som er skrevet av en «utenfra»: Han beskriver en dag på Grønland torg i det HOTS teamet betjener mennesker med forbønn:

«Et påfallende trekk ved alle som er innom helbredelsesstanden, er at de forlater den i bedre humør enn da de kom. En av grunnene kan være den smittende entusiasmen som vineyardhelbrederne utviser. Pastor Rønneseth og de andre, springer entusiastisk omkring fra person til person, og når de en sjelden gang møtes med en brysk avvisning, så tar de det med et smil. Humor er i det hele tatt et påfallende trekk ved helbredelsesmisjonærene fra Vineyard, og latteren sitter løst. Kanskje er det der de henter energien fra? Da jeg mistolker et sukk fra pastor Rønneseth, og spør ham om han er sliten, ser han på meg med et stort smil og gnistrende øyne og utbryter: “Sliten? Det er gøy!”.

Selv om entusiasmen og det gode humøret er smittende, og kanskje til en viss grad legende, så er det ikke alle som har overskudd til å spøke om sine bekymringer. En ung afrikanske mann er dypt bekymret for sin mor, som han er ute av stand til å hjelpe. Etter en god samtale, og en hjertefølt forbønn, kan han muligens stilne sine bekymringer noe? En person som lenge har sittet og betraktet helbredesesstanden, men som kommer frem for å be for den unge mannens mor, er Karl. Han tilhører egentlig Filadelfia, men kunne ikke motstå fristelsen til å se sine “brødre i ånden” utføre Guds verk på gaten. “Her skjer det noe, ” sier han, og mumler stille bønner for seg seg selv, mens han smilende betrakter sine trosfeller utføre mirakler.

Effekten av disse miraklene varierer noe. Enkelte kan rapportere om umiddelbare virkninger, mens andre ikke kjenner noen videre forandring. Alle får likevel snakket grundig om sine problemer. Pastor Rønneseth står lenge og samtaler med en asiatisk mann, som ikke får noen merkbar gevinst av forbønnen. Ihvertfall ingen umiddelbar fysisk gevinst. På den annen side får han snakket grundig om sine mange problemer og skader, noe de færreste leger tar seg tid til til å høre på. Han får dessuten kjærlig oppmerksomhet av fremmede mennesker, attpåtil smilende, glade sådanne. Videre er det et taktilt element, hvor vineyardhelbrederne legger hendene på de som trenger helbredelse, en kroppskontakt som ellers er svært uvanlig i vårt samfunn, men som kanskje er svært så helsebringende?

Men hva med misjoneringen? Den fysiske helbredelsen er jo bare et forspill til den endelige helbredelsen, frelsen, eller? Vineyardhelbrederne er svært diskret med selve misjonsdelen av helbredelsesvirket, og deler ut en konvolutt med informasjon om menigheten og om Kristus, som man kan lese når det passer en selv. Slik unngår de å tvinge frem et, potensielt negativt-defensivt, standpunkt ved å  trenge folk opp i et hjørne på selgervis. Kanskje er vineyardhelbrederne så diskret fordi de er overbevist om at helbredelsen fungerer, og derfor taler for seg selv? En anonym vineyardhelbreder sier det slik: “Mange trenger en påminnelse, en erfaring, i en tid hvor mange har sluttet å tro på undrenes Gud.”

Så enkelt kan helbredelse gjøres… :-)

Sam fra England ber for syke rundt om i byen….

Vodpod-videoer er ikke lenger tilgjengelig.

Se ting fra Guds rikes perspektiv!

Videoen er hentet fra http://www.globalawakening.com….

Vodpod-videoer er ikke lenger tilgjengelig.

En muslim får en nerveskade helbredet (VIDEO)

En ung muslim som vi ber for på Grønland torg, hadde en tommel som han ikke kunne bevege aktivt pga av en nerveskade. Hør han fortelle 5 uker seinere hva som skjedde.

Trykk på LINKEN:

En muslim får en nerveskade helbre | Decalz by aslakro (vodpod) on Lockerz.

Bemyndiget til å demonstrere Guds kraft …

Gud, ikke bare utruster, men Han også bemyndiger oss til å forkynne. Og ikke nok med det. Han bemyndiger oss også til å demonstrere  Guds kraft!

I Matt 10 gir Jesus disiplene makt . Makt til hva?

Vers 1: ”Etter at Han hadde kalt de tolv disiplene Sine til Seg, gav Han dem makt over urene ånder, til å drive dem ut og til å helbrede alle sykdommer og alle slags skrøpeligheter”

Makt til å helbrede! ALLE sykdommer. ALLE skrøpeligheter…. det må jeg jo si er heftig.

Spørsmålet en må stille seg, er om denne bemyndigelsen også gjelder alle kristne, alle de rundt om i verden som tror på Jesus den dag i dag? Dvs alle som kaller seg for disipler (etterfølgere av Jesus) En etterfølger er en som følger etter sin Mester, og gjør og sier det som Mester sier og gjør. Kan du være enig i det?

La oss ta et tankeeksperiment: Dersom du er eier og driver en familiebedrift og det er like før du skal pensjonere deg og overlate bedriften til noen andre. Hva ville du sagt til dem som overtar? Jeg regner med at du ville tenke deg godt om og finne ut hva som var viktig å si for at bedriften skulle kunne utvikle seg videre, gå i tråd med den bedriftsånd som du selv hadde. Hva ville du sagt?

Du ville tenkt på det viktigste, kanskje visjonen – holde strategien høyt oppe – konsentrert og presis som mulig.

Like før Jesus forlater disiplene, tas opp til himmelen, kommer han med en misjonsoppfordring. En oppfordring som skulle sørge for at kristentroen levde videre gjennom alle tider rundt om i hele verden.

Han griper ordet, og gir dem den siste viktige instruksen. En oppsummering av hva han selv hadde gjort i 3 år.

Han sier det bl.a i Mark 16 ”Og Han sa til dem: ”Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for hele skapningen. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli fordømt.  (Så langt har kirken fulgt oppfordringen – med mer eller mindre hell) Og disse tegn skal følge dem som tror: I Mitt navn skal de drive ut demoner, de skal tale i nye tunger, de skal ta opp slanger, og hvis de drikker dødelig, så skal det slett ikke skade dem. De skal legge hendene på syke og de skal bli friske”. (Muligens litt mindre hell på dette området)

Proklamasjon og demonstrasjon. Vi trenger Guds Ånd for å få til begge deler, i hvert fall for å kunne se en sunn vekst. Men kan det være at de fleste forholder seg kun til proklamasjonen? ….. Det er ikke noe tvil om det. Det er lite kraft til helbredelse i mange sammenhenger.  (også hos oss i Vineyard dessverre)

Hvorfor? Sikkert mange årsaker. Det krever tro, det krever at man tar noen sjanser, noe som ikke alltid er like komfortabelt. De som har fungert (opp gjennom historien) og som fungerer i dette, kan lett bli mistenkeliggjort, vurdert som naive og enfoldige, ubalanserte, virkelighetsfjerne…. (særlig her i vesten) Så spørsmålet er vell om man for det første har forstått misjonsbefalingen, og for det andre om man er villig til å betale prisen …. (la meg gi deg en motivasjonshemmelighet; GLEDEN når du ERFARER at Jesus lever, helbreder og forvandler liv også i dag, så virker ikke prisen så veldig høy – Foreløpig er det just piece of cake i Norge i fht andre land hvor kristne blir torturert og drept pga sin tro)

For Paulus var det en helt selvfølge at proklamasjon og demonstrasjon gikk hånd i hånd. Det fulgte hverandre. Det ene skulle ikke utelukke det andre. Det opphørte ikke på de første kristnes tid. Det var ikke ment som et slags «kick off» for kristendommen.

Nei, det gjelder også den dag i dag. Punktum.

La meg understreke det gjensidige og usplittelige forholdet mellom proklamasjon og demonstrasjon: Paulus sier: ”For jeg våger ikke å snakke om noe annet enn det som Kristus har virket ved meg i ord (proklamasjon) og i gjerning (demonstrasjon), for å føre folkeslagene (oss inkludert) til lydighet, i kraftige tegn og under, i Guds Ånds kraft, slik at jeg fra Jerusalem og rundt om like til Illyria FULLT UT har forkynt Kristi evangelium.” (Romerne 15:10-19)

1 Tessalonikerne 1:5 ”For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den Hellige Ånd og med full visshet, da dere vet hvordan vi var hos dere for deres skyld”.  Igjen ser vi at evangeliet dreier seg om forkynnelse og det dreier seg om demonstrasjon av Guds kraft.

Jeg spør meg selv mange ganger: Hva er det vi kristne egentlig ikke forstår ved disse misjonsutfordringene som både Jesus og Paulus gir?

Jeg respekterer at noen har et annet teologisk ståsted – f.eks de som tror at de åndelige nådegavene ikke er for i dag og at Gud ikke utfører helbredelser og mirakler lenger. Uten å gå inn på dette, så må jeg kun nevne at dette synet er helt uforståelig slik jeg leser Bibelen, og jeg ser også noen uheldige konsekvenser med et slikt syn.

Spørsmålet er om du vil være med å rette opp denne skjevheten i Guds menighet? La deg bli utrustet og bemyndiget, ikke bare til å forkynne evangeliet, men også til å demonstrere Guds kraft, gjennom bl.a helbredelser, tegn og under.

www.alphavineyard.wordpress.com

Om du går inn på denne nettsiden vil du få mer informasjon om Alpha kurset.

www.alphavineyard.wordpress.com

Leger tror på helbredelse ved bønn..

For meg er det verdens naturligste ting at det kan skje en helbredelse ved bønn, en helbredelse som ikke kan forklares ut fra biomedisin, sier Ole Mathis Hetta, tidligere fylkeslege i Rogaland

Marie Rein Bore

Publisert: 30 januar 2009 (00:00) Oppdatert: 30 januar 2009 (14:44) (Aftenbladet)

Han får støtte fra kirurg Torbjørn Folstad, fungerende nestleder i Norges Kristelige Legeforening.

– En stor andel kristne leger tror på at det kan skje en helbredelse ved bønn, sier Torbjørn Folstad.

Foreningen har 800 medlemmer. Avdelingen i Rogaland rundt 80 medlemmer.

«Uhørt arrogant»

Både Hetta og Folstad reagerer på kritikken av helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) etter at Hanssen fortalte om sønnen som på uforklarlig vis hadde blitt bra etter at Hanssen kontaktet Snåsa-mannen om hjelp.

– Jeg synes Den norske lægeforenings president Torunn Janbu var uhørt arrogant på legers vegne da hun kritiserte Hanssen, sier Hetta.

– En offentlig tjenestemann må kunne gi uttrykk for en personlig tro og en opplevelse av helbredelse. Hvis ikke, er vi på vei mot et ikke-religiøst og intolerant samfunn, sier Folstad.

– Hvordan skal sykehus stille seg til at pasienter spør om en prest eller andre kristne kan komme på sykehuset, salve pasienten og be for ham?

Bedt for og salvet?

– Norges Kristelige Legeforening mener at en pasient som ønsker det, skal kunne bli bedt for på dette viset. Sykehuset må ikke motsette seg en slik handling. Men det må ikke skje på bekostning av den legevitenskapelige behandlingen, sier Folstad.

Som lege på et sykehus synes han det er uproblematisk å be sammen med den syke om at han skal bli frisk. Å be om helbredelse er en naturlig del av den kristne bønnen, sier Folstad.

Ikke Snåsamann på sykehus

– Bør en healer av typen Snåsamannen få innpass på et sykehus?

– Nei. Når folk kommer på sykehus, er det for å få legevitenskapelig basert behandling. Jeg er skeptisk til å blande rollene. Jeg henviser heller ikke folk til alternativ behandling hvis jeg ser at legevitenskapen ikke har noe å tilby. Den beslutningen må folk ta selv. Men jeg fraråder dem ikke, sier fungerende nestleder Torbjørn Folstad i Norges Kristelige Legeforening.

Blødninger

SV-politiker og lege Olav Gunnar Ballo forteller i VG omx en healer fra Finnmark som kunne stanse blødninger og gi uforklarlig hjelp når folk ble alvorlig skadet. Ole Mathis Hetta er også vokst opp i Finnmark:

– I min oppvekst i Kautokeino var det folk som ba for syke og helbredet dem. Det var en type folkemedisin, som dex n Snåsamannen har drevet med. x De hadde spesielle evner og hjalp folk, men de tok ikke betaling annet enn at de kunne få noe praktisk hjelp. Det var noe helt annet enn alle tilbudene om alternativ behandling som har dukket opp nå. Mange av de tilbudene er jeg grunnleggende skeptisk til, fordi det har blitt såx kommersialisert, sier Hetta.

Når lægen beder bøn for patienten …

Lagt på af: Dorthe Boss Kyhn. 06. maj 2011 09.30 Sundhed (http://www.dr.dk/sundhed/Behandling/2011/0505134332.htm)

Praktiserende læge Allan Axelsen fra Aarhus er begyndt dagligt at bruge bøn som en af sine metoder over for typisk ensomme eller alvorligt syge patienter. Bøn er mere dokumenteret end så mange andre lægelige metoder, mener han.

– Som praktiserende læge og menighedsrådsformand havde jeg i mange år tænkt over, at når nu kristendommen var og er en så stor ressource i mit liv, var det urimeligt, at jeg holdt det væk fra patienterne, siger han.

Det er Dagens Medicin, der i dag bringer historien om lægen, der sidste år i september besluttede, at ville tilbyde sine patienter at bede en bøn som led i behandlingen.

Den første patient, en ældre og ensom mand i konsultationen, udtrykte efterfølgende stor glæde over at lægen havd bedt en bøn for ham.

Siden har 52-årige Allan Axelsen bedt en bøn for ca. 100 patienter.
– Jeg beder ikke om helbredelse, men om lindring og støtte. Hvis jeg skal bede om helbredelse, blander jeg det for meget sammen med min rolle som læge. Og jeg tør ikke tro på, at bøn er så effektiv en behandlingsform, siger Allan Axelsen.

Men hvad er så nytten af din bøn?
– Der er meget andet i livet end at være rask eller syg. Hvis man oplever, at Gud er en ressource og en, der kan hjælpe og trøste, er det meget værd, hvis man er alene eller er alvorligt syg. Også i forhold til, om Gud kan hjælpe en efter døden. Den lindring kan jeg
også give ved at bede en bøn. Jeg har fået langt flere positive tilbagemeldinger efter at have bedt en bøn end ved nogen som helst andre behandlinger, siger Allan Axelsen og fortæller om et eksempel med en kvinde, der før jul bad om noget beroligende medicin for at kunne komme gennem julen. Men efter at have snakket med hende endte det med en bøn i stedet for medicin, og efter jul ringede kvinden og sagde, at hun havde haft nemmere ved at klare julen.

-Det er ikke noget endegyldigt bevis for, at min bøn virker. Men det havde en nytte, fordi det hjalp hende til at få det bedre. Det er min beskedne erfaring, at bøn kan trøste og lindre, siger Allan Axelsen til Dagens Medicin.

Ifølge bladet har et dansk review af 12 udenlandske undersøgelser om effekten af bøn som en del af behandlingen kortlagt, at i syv af undersøgelserne forekom der en effekt. Effekten var i form af et bedre forløb for dem, der blev bedt for, i forhold til dem, der ikke blev bedt for, selv om ingen vidste, hvem der var i hvilken gruppe. Ingen af de 12 undersøgelser havde en negativ effekt.

Todd White – Healing on the Streets (VIDEO)

Trykk på LINKEN:

Todd White – Healing on the Streets | Decalz by aslakro (vodpod) on Lockerz.

Kristenledere sier JA til helbredelse

I gårsdagens (15.12.11) nettutgave av avisen Vårt Land, hadde de en artikkel om hva kristne ledere mente om  fysisk helbredelse. Nedenfor gjengis artikkelen ordrett. (skrevet av Stig-Øyvind Blystad)

Et utvalg av 100 prester i Den norske kirke og 100 pastorer i frikirker fikk tilsendt spørsmål om helbredelse.

Tallgrunnlaget er for svakt til å slå fast en generell trend, men gir en viss indikasjon.

57 personer besvarte undersøkelsen. Av disse var 35 fra frikirker og 22 fra Den norske kirke.

24 prosent svarer at de ber for syke ofte.

50 prosent svarer at de ber for syke, men gjør det sjeldent.

10 prosent har bedt for syke, men gjør det ikke lenger.

9 prosent svarer at de aldri praktiserer bønn om helbredelse for syke.

«Omvend meg!» er utfordringen fra ateist og misjonærbarn Kjetil Hope (bildet). Pastor Erik Andreassen lar ham møte kristne som vil forsøke. Følg TV-serien på omvendmeg.no. Åttende episode kommer i dag.

– Jeg synes det er positivt at såpass mange tror på og praktiserer bønn for syke og bønn om helbredelse, sier Karl Inge Tangen. Han er førsteamanuensis i praktisk teologi ved Høyskolen for Ledelse og Teologi og pastor i Filadelfia i Oslo.

I Vårt Lands web-TV-serie «Omvend meg!» er ateisten Kjetil Hope på leting, sammen med pastor Erik Andreassen, etter en som kan omvende ham. I dagens episode møter Hope Tone Lise Gustavsen som forteller at hun for syv år siden ble helbredet fra en dødelig sykdom. Gustavsen, som da var gravid, hadde fått konstatert at hun hadde flere hundre blodpropper i lungene. Så kom svigermoren på sykehuset med et lommetørkle hun og svigerfaren hadde bedt for og velsignet.

– Det var som å få et elektrisk sjokk. Dagen etter våknet jeg helt uten smerter, forteller Gustavsen i episode åtte av «Omvend meg!»

Ber for syke. Vårt Land har sendt ut et knippe spørsmål til 100 pastorer i norske frikirker og 100 prester i Den norske kirke. Ett av spørsmålene lød: «Tror du på helbredelse ved bønn?» Av de 57 som svarte, er det kun én person som svarte nei på dette spørsmålet. Halvparten av de som besvarte undersøkelsen sier at de har bedt for noen som har blitt helbredet. Åtte av ti kjenner noen som har blitt helbredet.

Skepsis. Seniorprofessor ved Det teologiske fakultet, Notto R. Thelle, tror at bønn om helbredelse for mange ikke er en spesiell forbønnshandling, men kan inngå som en del av en videre forbønnspraksis.

– Bønn for syke er ikke nødvendigvis det samme som bønn om helbredelse for syke, sier Thelle.

– Jeg gjetter at hvis alle forespurte hadde levert svar, ville resultatet kanskje vist en langt større skepsis til bønn om helbredelse for syke, legger Thelle til.

Fornyelse. – I lavkirkelige miljøer har man bedt for syke lenge. Jeg tror vi nå høster frukter av fornyelsesbevegelsene som gikk fram i Norge på 70- og 80-tallet, mener Tangen.

Han er pinsepastor og underviser ved Høyskolen for Ledelse og Teologi, som baptistene og pinsevennene driver.

Notto R. Thelle tror en del er skeptiske nettopp på grunn av fornyelsesbevegelsene.

– Det er mange som er skadet eller traumatisert av overivrige forbedere, helbredere eller eksorsister som skulle manipulere frem helse og nytt liv. Det samme gjelder mye av det som fremdeles skjer i alternative miljøer og blant en del som bekjenner seg til ulike former for fremgangsteologi, sier Thelle.

Guds nærvær. Karl Inge Tangen mener at helbredelse i forbindelse med bønn for syke skal være en normal del av kirkens kollektive liv.

– Det betyr ikke at helbredelse alltid skjer og at det er noe galt dersom syke ikke blir friske. Men bønn for syke og helbredelser er et tegn på Guds rikes nærvær i verden, mener Tangen.

Thelle mener en ensidig vekt på visse bibelske løfter om helbredelse, er problematisk.

– Hva med alle som ikke opplever helbredelse? Var ikke bønnen ekte nok? Var ikke troen sterk nok? Var ikke Gud interessert? Jeg tror helbredelse skjer først og fremst i forbindelse med tradisjonell sykepleie og medisin. Av og til skjer det i forbindelse med bønn eller andre former for healing.

– Hva skal vi tenke om de som ikke blir helbredet, Tangen?

– Som pastor har jeg sett mange bli helbredet, men jeg har også sett mange som ikke har blitt det, en av dem var min egen mor, som døde av kreft.

Tangen mener at Guds rike er nær oss gjennom Jesus, men at det ikke blir virkeliggjort før Jesus kommer igjen.

– Det betyr at kirken vil bære døden og forgjengeligheten i kroppen og vil samtidig kunne oppleve en forsmak av Guds rikes krefter.

Helbredelsespredikanter. – Hva tenker dere om helbredelsespredikanter som reiser rundt med dette som spesialgave?

– Jeg er åpen for at noen har en spesiell nådegave, som for eksempel Snåsa-mannen, som forvaltet sin gave med stor ydmykhet. Men jeg har liten sans for predikanter som reiser rundt med helbredelsesretorikk og store løfter, sier Thelle.

– Jeg vil ikke skjære alle helbredelsespredikanter over en kam, og dersom man bruker helbredelse som en inngangsport til å forkynne et mer helhetlig evangelium om Jesus er det ikke problematisk. Men det kan kobles til en form for teologisk ensidighet og en form for økonomisk inntjening som er problematisk, mener Tangen.

– Hvor viktig er egen tro eller prestens tro i forbindelse med forbønn?

– Hvis man er for opptatt av egen tro eller prestens og predikantens tro, ender det lett i overanstrengelse og fortvilelse. Når helbredelsen ikke skjer, sitter man igjen med anfektelsens spørsmål: Man var kanskje ikke sterk nok i sin tro, det var til syvende og sist ens egen skyld? sier Thelle.

Tangen mener trosaspektet spiller en rolle i Det nye testamente hvor tro og helbredelse knyttes sammen, men ikke som et lovisk krav .

– Vi kan ikke avskrive at kirken har et ansvar for å be og tro, men vi kan heller ikke gjøre det til en lettvint formel som skaper sjelesørgeriske problemer for oss som lever i «Gudsrikets ennå ikke», mener Tangen.