Flott start på National Leadership Conference i Nottingham! Før vi dro til det første kveldsmøte, så var vi ute og spiste. Odd Ivar, Rick og jeg deler leilighet i sammen. Like ved ligger det en enorm cricket stadium, og for å komme inn på restauranten der, så måtte vi komme oss forbi et par vakter. Det var kun forbeholdt hjemme supportere. Så, jeg prøver meg på en; «We´re from Norway, and just arrived! Would that count?» og før jeg får avsluttet setningen, så svarer han på svensk. Han hadde visst bodd noen år i Sverige, opprinnelig fra Nigeria. Så, vi slipper inn og får oss en deilig saftig engelsk biffmiddag! Etter middagen står de selvsagt fortsatt der og passer på at ingen uvedkommende slipper inn, og vi kommer i en lengre prat med dem. Jeg hadde fått fortalt han at vi er på en kristen lederkonferanse. Og hans umiddelbare respons var at han kjente til Livets ord. Han hadde bodd i Uppsala. Han var oppvokst i en katolsk familie, prøvd å joine Jehovas Vitner en tid og gått til moske i en periode og har lest ganske mye om religioner. Han oppfattet seg ikke selv som religiøs lenger, men har et personlig forhold til Gud. Amen til det for så vidt! Men å forholde seg til Jesu død og oppstandelse var ikke nødvendigvis så lett for han. «Bevis? Hvor finner vi bevis?»

Jeg fornemmer at han har smerter, og antar at han kanskje har fibromyalgi. Jeg sier det ikke, men spør om han har noen smerter. «Ja, hvem har ikke det når man kommer i en alder av 50? Jeg har fibromyalgi!» svarer han. Vi sier at vi ber for syke, og ser mange bli helbredet. Bl.a ei med fibromyalgi hvor smertene slapp taket momentant. Fra hele kroppen. «Ok, prøv her!» sier han og strekker armen ut mot meg. Han hadde smerter i albuen etter en knyttneve kamp for noen dager siden. Jeg ber. Og han responderer med latter og vantro. «You are good!» sier han flere ganger. Vi prøver å ymte frempå at det er Jesus. Det er Guds Kongeriket som er kommet nær (vi hadde pratet om det litt tidligere i samtalen) Det var han selv som fortalte at riket ikke var fjernt / langt vekke, men nær. I nære relasjoner, i godhet osv ….  Igjen, så sier han at «You are good!». «Nei, det er Jesus som gjøre det. Vi bare følger etter han og gjør det han gjorde». «Ok, try my shoulder?» Jeg ber for skulderen, og smertene slipper taket. Igjen, så ler han i vantro og sier til kollegaen sin. «He is good!» Han ville ha telefonnummeret mitt. Dette ville han gjerne prate mer om. Jeg spør kompisen om han har noe vondt. Han er kun stiv i nakken og skuldrene. Jeg får be for han. Det samme skjer med han. Han smiler og bekrefter at smertene og stivheten er borte på den ene siden der jeg la hånden. Så, sier jeg at jeg kan be for den andre siden også. Så, jeg legger hånden der og sier; «The other side too!» Og høyre skulder og nakke blir smertefri og myk.

Det var interessant å dumpe bort i disse 2 personene, ingen tilfeldighet. Jeg ber om at Gud skal åpne hans øyne for evangeliet og det Jesus har gjort for Han og hva Jesus vil gjøre sammen med han inn i fremtiden. Nemlig å forkynne et sant evangelium om Guds Kongerike.