Monthly Archives: oktober 2012
Konstante smerter etter tortur for 18 år siden
Et ektepar i menigheten vår var invitert til å undervise og be for syke i en kristen organisasjon for en uke siden. Det skjedde mange helbredelser, til og med mens undervisingen pågikk. Det står i Johannes 16 at «Gud stadfester sitt ord med tegn og under». Det er en spennende tanke. Men hvor mange kristne forkynnere erfarer dette? Jeg kjente når de fortalte dette, at dette vil jeg erfare mer av når jeg forkynner. At folk blir helbredet mens jeg taler Guds ord.
Men det var en historie som grep meg. (Og tydelig dem også) Det var en asylsøker som hadde blitt torturert for 18 år siden, og etter det hadde han slitt med konstante smerter i ryggen, hoften og nedover i beina. Medisinsk smertebehandling hadde ikke klart å få han helt smertefri.
Ekteparet spør om de kan måle beinlengden hans og det får de lov tilt, men å strekke ut beina hans var så fryktelig vondt for han at de bare måtte gi opp. Men de fikk se at det ene beinet var rundt 2-3 cm kortere enn det andre. Han vrir seg i smerte. Så de får han til å sitte helt avslappet (så langt det lot seg gjøre) og så legger de hendene på ryggen hans og begynner å be. De ser at han begynner å slappe av, ansiktet endrer seg fra smertefult utrykk til et mer avslappet uttrykk. Fargen i ansiktet kommer tilbake. Alle smertene i kroppen slipper taket. Nå var det bare stivheten i ryggen og hoften som stod igjen. Etter mer forbønn så begynner han å mykne opp og kan bevege hofteleddet og ryggen helt og fult. Helt til slutt måler de beinlengden igjen og beina er like lange.
Fullstendig helbredet fra 18 års smerte»helvete».
Ble helbredet i det hun ba for en annen
Jeg hørte her nylig fra ei i menigheten, at de ba for hverandre i deres husgruppe (cellegruppe) for noen uker siden. Det var ei i gruppen som skulle be for en som hadde problemer med skulderen sin. Greia var at hun selv hadde problemer med armen sin. Hun kunne ikke løfte den mer enn kanskje 30-40 grader før smertene satte inn og forhindret mer bevegelse. Men hun får lagt armen forsiktig på armen til henne som skulle motta forbønn. I det hun begynner å be, så slipper smertene og stivheten i hennes egen arm. Gud helbreder henne.
For mange år siden hadde jeg samme erfaring. En kamerat og jeg fikk plutselig et innfall (ser det var mer et anfall i senere tid :)) at vi skulle sykle fra Oslo til Larvik, hvor vi skulle ha et møte dagen etter. Etter 13 strevsomme timer, så kommer vi endelig frem. Jeg var helt ødelagt og mørbanket både her og der. Med en tungtrådd sykkel holdt jeg på å gi opp flere ganger… men jeg beit tenna i sammen og syklet på, til tross for smerter, særlig i knærna.
I Larvik var det bare så vidt jeg klarte å gå opp trappene pga smerter og stivhet i knærne.
Dagen etter våkner jeg opp med skikkelig problemer i knærna. Vanskelig å gå i trapper, og problemer med å komme meg opp etter å ha sittet en stund.
Ut på kvelden, så hadde vi ett husmøte med fokus på fornyelse og Guds rike. Det er min kamerat som taler, men jeg er med og skal betjene og be for syke etterpå.
Jeg sitter og lytter til talen i en godstol, og har problemer med å komme meg opp for å be for folk. Men, jeg kommer meg opp og beveger meg noe kjeitete bort til de som ønsker forbønn. Hun første jeg ber for blir fylt så sterkt med Den hellige Ånd at hun bare ler og ler, og mens det pågår så kjenner jeg at hele kroppen min fylles med energi og jeg får gåsehud over hele meg. Plutselig så er knærne smertefrie og fullt ut bevegelige. Jeg hopper opp og ned, bøyer meg og tester ut og finner ingen smerte eller stivhet. Fullstendig borte…. kjenner det mykt og varmt…. og jeg er fullstendig overrasket! Så uventet!
Og det holdt!
Gud er i godt humør. Han liker at vi gir ut. «Det er bedre å gi enn å få».
Aslak`s blogg! 