Jeg hørte her nylig fra ei i menigheten, at de ba for hverandre i deres husgruppe  (cellegruppe) for noen uker siden. Det var ei i gruppen som skulle be for en som hadde problemer med skulderen sin. Greia var at hun selv hadde problemer med armen sin. Hun kunne ikke løfte den mer enn kanskje 30-40 grader før smertene satte inn og forhindret mer bevegelse. Men hun får lagt armen forsiktig på armen til henne som skulle motta forbønn. I det hun begynner å be, så slipper smertene og stivheten i hennes egen arm. Gud helbreder henne.

For mange år siden hadde jeg samme erfaring. En kamerat og jeg fikk plutselig et innfall (ser det var mer et anfall i senere tid :)) at vi skulle sykle fra Oslo til Larvik, hvor vi skulle ha et møte dagen etter. Etter 13 strevsomme timer, så kommer vi endelig frem. Jeg var helt ødelagt og mørbanket både her og der. Med en tungtrådd sykkel holdt jeg på å gi opp flere ganger… men jeg beit tenna i sammen og syklet på, til tross for smerter, særlig i knærna.

I Larvik var det bare så vidt jeg klarte å gå opp trappene pga smerter og stivhet i knærne.

Dagen etter våkner jeg opp med skikkelig problemer i knærna. Vanskelig å gå i trapper, og problemer med å komme meg opp etter å ha sittet en stund.

Ut på kvelden, så hadde vi ett husmøte med fokus på fornyelse og Guds rike. Det er min kamerat som taler, men jeg er med og skal betjene og be for syke etterpå.

Jeg sitter og lytter til talen i en godstol, og har problemer med å komme meg opp for å be for folk. Men, jeg kommer meg opp og beveger meg noe kjeitete bort til de som ønsker forbønn. Hun første jeg ber for blir fylt så sterkt med Den hellige Ånd at hun bare ler og ler, og mens det pågår så kjenner jeg at hele kroppen min fylles med energi og jeg får gåsehud over hele meg. Plutselig så er knærne smertefrie og fullt ut bevegelige. Jeg hopper opp og ned, bøyer meg og tester ut og finner ingen smerte eller stivhet. Fullstendig borte…. kjenner det mykt og varmt…. og jeg er fullstendig overrasket! Så uventet!

Og det holdt!

Gud er i godt humør. Han liker at vi gir ut. «Det er bedre å gi enn å få».