Gud, ikke bare utruster, men Han også bemyndiger oss til å forkynne. Og ikke nok med det. Han bemyndiger oss også til å demonstrere  Guds kraft!

I Matt 10 gir Jesus disiplene makt . Makt til hva?

Vers 1: ”Etter at Han hadde kalt de tolv disiplene Sine til Seg, gav Han dem makt over urene ånder, til å drive dem ut og til å helbrede alle sykdommer og alle slags skrøpeligheter”

Makt til å helbrede! ALLE sykdommer. ALLE skrøpeligheter…. det må jeg jo si er heftig.

Spørsmålet en må stille seg, er om denne bemyndigelsen også gjelder alle kristne, alle de rundt om i verden som tror på Jesus den dag i dag? Dvs alle som kaller seg for disipler (etterfølgere av Jesus) En etterfølger er en som følger etter sin Mester, og gjør og sier det som Mester sier og gjør. Kan du være enig i det?

La oss ta et tankeeksperiment: Dersom du er eier og driver en familiebedrift og det er like før du skal pensjonere deg og overlate bedriften til noen andre. Hva ville du sagt til dem som overtar? Jeg regner med at du ville tenke deg godt om og finne ut hva som var viktig å si for at bedriften skulle kunne utvikle seg videre, gå i tråd med den bedriftsånd som du selv hadde. Hva ville du sagt?

Du ville tenkt på det viktigste, kanskje visjonen – holde strategien høyt oppe – konsentrert og presis som mulig.

Like før Jesus forlater disiplene, tas opp til himmelen, kommer han med en misjonsoppfordring. En oppfordring som skulle sørge for at kristentroen levde videre gjennom alle tider rundt om i hele verden.

Han griper ordet, og gir dem den siste viktige instruksen. En oppsummering av hva han selv hadde gjort i 3 år.

Han sier det bl.a i Mark 16 ”Og Han sa til dem: ”Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for hele skapningen. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli fordømt.  (Så langt har kirken fulgt oppfordringen – med mer eller mindre hell) Og disse tegn skal følge dem som tror: I Mitt navn skal de drive ut demoner, de skal tale i nye tunger, de skal ta opp slanger, og hvis de drikker dødelig, så skal det slett ikke skade dem. De skal legge hendene på syke og de skal bli friske”. (Muligens litt mindre hell på dette området)

Proklamasjon og demonstrasjon. Vi trenger Guds Ånd for å få til begge deler, i hvert fall for å kunne se en sunn vekst. Men kan det være at de fleste forholder seg kun til proklamasjonen? ….. Det er ikke noe tvil om det. Det er lite kraft til helbredelse i mange sammenhenger.  (også hos oss i Vineyard dessverre)

Hvorfor? Sikkert mange årsaker. Det krever tro, det krever at man tar noen sjanser, noe som ikke alltid er like komfortabelt. De som har fungert (opp gjennom historien) og som fungerer i dette, kan lett bli mistenkeliggjort, vurdert som naive og enfoldige, ubalanserte, virkelighetsfjerne…. (særlig her i vesten) Så spørsmålet er vell om man for det første har forstått misjonsbefalingen, og for det andre om man er villig til å betale prisen …. (la meg gi deg en motivasjonshemmelighet; GLEDEN når du ERFARER at Jesus lever, helbreder og forvandler liv også i dag, så virker ikke prisen så veldig høy – Foreløpig er det just piece of cake i Norge i fht andre land hvor kristne blir torturert og drept pga sin tro)

For Paulus var det en helt selvfølge at proklamasjon og demonstrasjon gikk hånd i hånd. Det fulgte hverandre. Det ene skulle ikke utelukke det andre. Det opphørte ikke på de første kristnes tid. Det var ikke ment som et slags «kick off» for kristendommen.

Nei, det gjelder også den dag i dag. Punktum.

La meg understreke det gjensidige og usplittelige forholdet mellom proklamasjon og demonstrasjon: Paulus sier: ”For jeg våger ikke å snakke om noe annet enn det som Kristus har virket ved meg i ord (proklamasjon) og i gjerning (demonstrasjon), for å føre folkeslagene (oss inkludert) til lydighet, i kraftige tegn og under, i Guds Ånds kraft, slik at jeg fra Jerusalem og rundt om like til Illyria FULLT UT har forkynt Kristi evangelium.” (Romerne 15:10-19)

1 Tessalonikerne 1:5 ”For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den Hellige Ånd og med full visshet, da dere vet hvordan vi var hos dere for deres skyld”.  Igjen ser vi at evangeliet dreier seg om forkynnelse og det dreier seg om demonstrasjon av Guds kraft.

Jeg spør meg selv mange ganger: Hva er det vi kristne egentlig ikke forstår ved disse misjonsutfordringene som både Jesus og Paulus gir?

Jeg respekterer at noen har et annet teologisk ståsted – f.eks de som tror at de åndelige nådegavene ikke er for i dag og at Gud ikke utfører helbredelser og mirakler lenger. Uten å gå inn på dette, så må jeg kun nevne at dette synet er helt uforståelig slik jeg leser Bibelen, og jeg ser også noen uheldige konsekvenser med et slikt syn.

Spørsmålet er om du vil være med å rette opp denne skjevheten i Guds menighet? La deg bli utrustet og bemyndiget, ikke bare til å forkynne evangeliet, men også til å demonstrere Guds kraft, gjennom bl.a helbredelser, tegn og under.