Jesus sendte ut sine disipler, to og to, og gav dem autoritet til å helbrede syke. Han sa også at «de som tror på Meg, skal legge hendene på de syke og de skal bli friske!»  ….  På den måten så viser Guds rike (himmelen) seg her på jorden.

Vell, vi tror at det gjelder fremdeles i dag og ønsker ikke å være pinglete. Det er med skrekk blandet fryd vi joiner oss til Hans oppdrag, og forkynner og demonstrerer at Guds rike er kommet nær. Vi har ingen garanti for at noe skal skje, kun Hans «løfter» om at Han vil være med oss og om at dem vi ber for skal bli helbredet.

Og, så er realiteten at det ikke alltid skjer… hva da? Jeg skal være ærlig nok til å si at det er frustrerende og slitsomt. Jeg har holdt på i mange år og bedt for over 1000 personer i Oslo… de fleste helbredet eller blitt bedre. Men, ikke alle. Og mange bare delvis helbredet. Samt at jeg har fått også en del avvisninger, dog de fleste som hyggelige «nei takk» eller «jeg er frisk»

Håpet mitt er at en dag skal vi erfare en virkelighet der sykdom ikke eksisterer. Himmelen. Men, det er et mysterium. Jeg lever livet her og nå, i dag. Jeg ønsker himmelen på forskudd. En forsmak. Noe perfekt fra oven, som kommer til noe uperfekt her nede. Og så er Hans løfter at vi skal gå fra kraft til kraft, fra herlighet til herlighet. Jeg nøyer meg ikke med å erfare mindre for hvert år, men stadig mer. Han er en Gud som gir liv og nåde i OVERFLOD. . . Hvorfor skal jeg forvente noe mindre enn hva som skjedde i fjor?

Derfor velger jeg å handle på Guds ord, og ber derfor for syke og de som er plaget, slik at folk kan erfare Guds rikes godhet og velsignelse. Selv om det kan koste meg rykte og komfort.