Har du tenkt på, at når du ber Fadervår, den bønnen som Jesus lærte bort til disiplene, og som veldig mange ber rundt om i verden, så ber du om at det som er der oppe, skal komme hit ned. Den perfekte tilstanden i himmelen må komme hit ned til jorda. En verden som er langt i fra perfekt.

Om noen synes at livet er som et «helvete på jord»,  så finnes det altså håp. For Jeus er ingenting umulig, men han trenger noen som kan invitere ned himmelen. Jeg vil ikke ta lett på lidelser som mange opplever – kroniske smerter, til tross for mange bønner. Det er mye vi ikke forstår. Men vi må ikke gi opp.

Vi som er med i HOTS og ber for folk omtrent hver lørdag ute på gata, kan fra tid til annen merke denne himmelske atmosfæren. Folk blir møtt, kommer inn i et annet stemningsleie, kjenner en varme og fred, en glede. En ung gutt (som søkte i buddistisk retning) ble fylt med en sånn glede og vibrasjon av energi da vi ba, at han bare lo og lo. Himmelen her på jorden. En forsmak på noe som skal komme. En appertiff før selve hovedmåltidet.

Israelittene, de vandret i ørkenen i 40 år og de fikk løfte om å komme inn i et land som skulle flyte med melk og honning (bilde på velstand/overflod/velsignelse) Hva var det Gud sørget for dem mens de vandret i ørkenen?  Jo, manna fra himmlen. Som bestod av hva? … honning. En forsmak på det som skulle komme.

Jeg tror på effekten av det å komme i sammen i Jesu navn. Guds rike går kraftigere frem der hvor man er flere og har Åndens enhet. Det kan oppleves som en synergi. Det er hva vi kan erfare når vi er ute på gata også. Som team skjer det tilsynelatende mer enn om man skulle gå alene.

Jeg vil derfor oppmuntre flere kristne til å komme opp av godsofaen og i sammen med andre, gjøre Guds rikes gjerninger her på jorden og forvente at mennesker skal få en smak av himmelen. Et lysglimt i en ellers så tung, grå og kanskje vanskelig hverdag for mange. For noen skal det ikke mye til å ta imot et slikt lysglimt. Noen er lettere mottagelig enn andre … og det er fantastisk flott.

Lykke til!