Hvorfor blir jeg ikke bra?

Jeg sitter her, hoster og hoster meg helt sår i brystet… og sånn har jeg hatt det i flere dager. Mange har bedt for meg, jeg selv har bedt flere ganger, men det er ingen bedring å spore.

Forrige uke ba jeg for en person som hadde smerter i halsen og slet med stemmebåndet. Jeg ber for han, og i det samme jeg legger hånden min på han så vet jeg i mitt indre at han kommer til å bli frisk. Jeg kommanderer smerten og det som plager halsen om å forsvinne, punktum. Han lyser opp i øynene, utbryter at det er borte og kaster seg rundt halsen min.

Selv slet jeg med hoste og sårhet i brystet da jeg ba for han …… og til tross for mye forbønn, så har jeg altså forblitt dårlig.

I dag, har jeg vært hos legen, og startet opp en antibiotikakur…. så får jeg håpe at det vil ha sin virkning innen noen få dager.

Er ikke dette et mysterium?

Noen blir helbredet – andre ikke … hm

Men skulle det gjøre at jeg lar være å be for andre? …… Slett ikke! Fristelsen ligger der. Motet settes på prøve, men å la være, nei – ikke aktuelt! 🙂

(PS! Pga hosting og litt dårlig form – orker jeg ikke å komme med noen teolgisk begrunnelse for det! He, he ….)

Posted on 20. mai 2011, in Mine små refleksjoner. Bookmark the permalink. 1 kommentar.

  1. Det er søndag 8 august. Jeg ble kvitt den langvarige tørrhosten da jeg ble innlagt på sykehus for helvetesild 2 juli. Hele 10 dager på sykehus og en sykemeldingsperiode frem til i dag. Og jeg er fremdeles ikke helt bra! Det ene avløste det andre. En tid på godt og vondt. Vondt pga smerter og ulike fysiske / sosiale begrensninger. Bra, pga ro og stillhet (indre og ytre), en dyd som nesten er glemt / forsømt i våre travle hverdager. (Salme 37:7 og 46:11) Særlig den indre stillheten! Uten den indre stillheten er det også vanskelig å finne den ytre stillheten, om man så nærmest ikke blir tvunget inn i den.

    Jeg synes det er vanskelig å praktisere stillhet – særlig nå som smertene ikke lengre begrenser meg i så stor grad. Jeg må bevisst velge og det er ikke lett.

    Nå skal jeg legge fra meg Mac `n slik at jeg tidlig på morgenkvisten kan få meg litt ro og stillhet med Gud. Håper jeg finner roen! 😉 Den er så deilig, så velsignende… det bringer så mye glede og liv. Det gjør meg avslappet og trygg. Jeg føler meg så elsket – av Gud!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: