Han ringer meg opp og forteller at han var blitt helbredet. Under forrige søndagsmøte (24 okt 2010) i Oslo Vineyard gikk han frem til forbønn for noe helt annet enn sine kroniske magesmerter. Men så ble det gitt et kunnskapsord (gaven til å se / høre noe som man ikke har forutsetning for å vite) om at det var en her med kroniske smerter. Han responderte på dette og spurte om jeg kunne be for han. Han forteller at han hadde kroniske (konstante) og intense smerter i magen etter en mageoperasjon for 6 år siden. Antageligvis hadde legene kommet bort i en nerve. Disse nervesmertene gjorde at han måtte ta veldig sterke smertestillende, og til tross for det, så slapp aldri smertene helt.

Det han forteller til meg i telefonen er at han, på vei hjem fra menigheten, så merker han at han ikke lenger har smerter slik som han pleide. Han våget forsiktig å nevne dette for kona. Natten kom, ingen smerter – og det ble første natten på mange år at han ikke hadde våknet pga smertene.

To dager seinere kom den virkelig prøven på om helbredelsen holdt. Han gikk ut for å hogge ved, noe som garantert ville provosere frem sterke smerter. Men ingen smerter kom.

Så er det at han en dag går til sin fast avtalte time hos kiropraktoren for sine nakke- og skulderplager – og vedkommende sier; «du er helt annerledes, myk å fin i nakken/ skuldrene! Hva har skjedd?»

Så forteller han at han var til forbønn og ble bra i magen. Kiropraktoren forklarer det hele på følgende måte (min egen gjenfortelling slik jeg oppfattet det) «Antageligvis har du hatt så mye smerter i magen, at det har forårsaket spenninger og stramninger i nakkeregionen – og siden magesmertene nå har sluppet så har også disse stramningene også sluppet taket.»

Snakk om å få både i pose og sekk 🙂

Etter flere måneder kan han vitne om at smertene er borte, både i magen og i nakken! 🙂