Like etter at jeg gikk ut i ettermiddag i det fine været, møter jeg på Eleo som hinker på krykker. Jeg introduserer meg selv og får be for han. «Jeg er helt sjokket. Det er ingen smerter der» utbryter han. Han tar av seg bandasjen. Ingen smerter. Jeg ber også for nakken og ryggen, som føltes stive. Han kjener seg mye ledigere og lettere. Faktisk litt sånn småsvimmel…. rar i kroppen lissom. Vi får utvekslet tlf nr og jeg får ta et bilde, før ha hopper på bussen.

Setter meg i en park etterpå og leser et kapitel fra «The Last Reformation», for så å gå en tur opp til Furuset. Jeg går og tenker på «høstspråket» som Arne Skagen underviser en del om. Grunnen til det, var at han med krykkene hadde en tatovering av hender i forbønnspositur, sammen med et lenke og et kors. Det at jeg så denne tatoveringen gav meg faktisk frimodigheten til å ta kontakt raskt.

I det jeg går videre opp til Furuset senter og begynner å tenke på dette, er det en gutt i 20 årene som sier til kameratene sine at han har vondt i foten. Dette var alt jeg trengte for å snu meg og gå tilbake og si at jeg hørte at han hadde vondt. En av gutta i gjengen kjente meg igjen, så det ble en lett introduksjon. Jeg får be for foten og smertene slipper helt. Han kan trampe hardt ned i bakken. Han er helt sjokkert, helt forundret og spørrende. Hvordan gjør du det? Hvilken gruppe eller bevegelse tilhører du? Osv Jeg fikk forklart dem litt om Jesus og hva dvs å følge Han og hva Han har gjort for oss ….