Jeg ber for et par unge gutter i videoen….

Egentlig skal jeg bare ut og nyte, antageligvis, en av de siste deilige «sommerdagene» i september. Jeg går bare en tur i parken her i nabolaget hvor jeg bor. Dvs at jeg har allerede bedt for et pakistansk ektepar før jeg treffer disse guttene, men for å si det sånn. Min intensjon før jeg gikk ut, var mest å koble av, få litt frisk luft og nyte solen. 

Men, så treffer jeg på Bashir. Jeg filmer han fra avstand, og sier inn i kameraet at jeg skal gå bort til han, fordi han halter og så skal jeg spørre om jeg kan be for han. (du kan si det var litt sånn reflekshandling av meg) Jeg husker ikke at jeg har snakket med han tidligere. Han har skjegg og går pakistansk kledd. Når jeg nærmer meg han, så er det han som hilser på meg og smiler. Han gjenkjenner meg. Jeg skjønner at det er det er han jeg har hilst på tidligere og som er fra Pakistan og som besøker sønnen sin. Jeg hadde truffet han og kona for 2-3 uker siden og tilbudt dem forbønn, men da skulle de fortelle det til sønnen og de skulle se på videoene på bloggsiden. Det viser seg at han har gjort. Og han vil gjerne bli bedt for. Jeg ber for kneet hans. Han tester det ut. Føler seg bedre. Løper bortover. Jeg filmer og får gjort et intervju. Jeg ber også for kona hans etterhvert. Hun ligger og slapper av på en benk like i nærheten. Hun er føler seg ikke så bra. Vi avtaler at vi skal møtes igjen i morgen, søndag samme sted samme tid. Og dagen deretter, muligens. De reiser tilbake til Pakistan om 5 dager. Herlig hvordan Gud legger ting til rette når man er åpen for handle på impulser og gjøre det boka sier…

Men nå, her kan dere se videoen: