På vei hjem fra butikken i dag møter jeg på to gutter som oppholder seg i «verdensparken», der det bl.a er klatrestativer, murklosser som særlig unge, hopper frem og tilbake på. De sitter der og mens jeg skal til å passere dem spør jeg «Hvordan går det? Ingen skader?» Men, det viser seg at begge er skadet. Så jeg spør dem om hva som har skjedd. De forteller, og jeg introduserer dem til Han som kan helbrede.

Jeg får be. Jeg starter med han som har vondt i overarmen, tricepsen. På smerteskalaen fra 1-10 så ligger han på 6. Kameraten filmer, og etter at jeg ber en gang, så roper han ut at det blir jo mye værre. Jeg beroliger han med at det kommer til å gå bort. Så jeg ber en gang til, og da er det ingen endring. Dvs samme som før jeg ba, første gangen. Jeg ber enda en gang, kameraten filmer. Ingen bedring nå heller. Og ingen bedring den 4 gangen. Vi skrur av kameraet og jeg forteller dem om hvordan helbredelse foregår. Enkelte ganger blir folk momentant helbredet, andre ganger litt gradvis, og det er de som kommer tilbake til oss og forteller at da de kom hjem eller var på vei hjem fra oss, så blir de fullstendig bra. Jeg forteller dem også noen konkrete historier.

Så får jeg be for han andre, som filmet. Han hadde falt og skadet kneet. Både, har han svie og smerter i kneet.  Jeg ber og han blir momentant og fullstendig bra. Han spør hvordan jeg gjør dette. Vi filmer ikke. Og tanken som jeg får, da jeg prater litt videre med dem om det som skjedde, er, «dersom jeg ber igjen for han første, uten å filme, så blir han frisk». Jeg ber og smertene forsvinner momentant!

Jeg prøver å få til et intervju med dem om det som skjedde, men de ville helst ikke at det skulle legges ut på nettet.

Det er ganske interessant hvordan dette med tro og helbredelse fungerer. På den ene siden er vi gitt et ansvar og en myndighet til å helbrede syke og plagede (ren lydighetshandling, som forløser kraft til helbredelse), og på den andre siden er vi så fulstendig avhengig av å være både fylt og ledet av Den Hellige Ånd. Lydighet og ledelse!

Seinere på dagen, møter jeg på to andre som erfarer Guds kraft, både i beina og i ryggen. Og de føler seg mindre stive og har mindre smerter… og det skapes en veldig nysgjerrighet.

Nå må jeg ut igjen, har en avtale med en som er på vei mot tro. Vedkommende ønsker å snakke om tro, bli bedt for og lese litt fra Bibelen. Herlig!

Tilbake fra samtale og forbønn:

Fantastisk prat med personen om tro, om tilgivelse, evangeliet og fikk bedt for vedkommende.

På vei tilbake, møter vi på en eldre muslimsk mann (han hadde hørt om meg via en annen) som sliter med prolaps i ryggen, med smerter og stivhet i nakke/skuldre etter et fall. Han har også vonde knær og en smertefull ankel, samt en heset i stemmen som resultat fra fallet.

Det ene beinet vokser ut. Ryggsmertene som lå på 7 på smerteskalaen fra 1-10, blir 80% bedre. Knærne blir helt fine. Ankelen blir momentant bra. Han blir også noe bedre i stemmen, men litt vanskelig å si.

Nå har jeg en stående middagsinvitasjon hos dem, slik at  jeg/vi kan rense huset og be for flere av familiemedlemmene som plages med sykdommer og skrøpligheter. Men, det blir ikke før etter ramhadan.