Profetiske ord til ei kvinne, mens vi venter på flyet
Jeg tar motet til meg i dag og deler med ei kvinne, (mens vi venter på hvert vårt fly), hva jeg tror Gud sier til meg om henne.
Men hvordan starter man en slik prat? ….
Etter litt nøling, tar jeg motet til meg og sier; «unnskyld, men kan jeg dele noe med deg?» På engelsk, of course, siden vi befinner oss i Australia!
Jeg deler så med henne at «jeg hører noen ganger Gud dele ting med meg, og at jeg tror Han forteller meg noe akkurat nå, som jeg gjerne ville dele. Er det ok?» Hun nikker!
I det jeg forteller henne at «Jesus kan fylle deg med en fred som du lengter etter og som du trenger», så begynner hun å gråte. Jeg fortsetter, og sier «jeg tror du nylig har opplevd noen vonde ting, som plager deg, og som forstyrrer og som du ikke får ut av hodet. Det kverner hele tiden. Jesus kan gi deg fred, ikke bare til sinnet, men også hjertet.» Hun nikker. Så deler jeg med henne at, «jeg tror du har kjent denne freden tidligere i livet ditt som lita», noe som hun også nikker bekreftende til. Jeg forteller videre, at «du trenger ikke være redd, ikke alene og heller ikke avvise deg selv lenger, i Guds øyne er du ei fantastisk kvinne. Så høyt elsket». (deler også flere ting som jeg ikke helt husker nå)
Ettter hvert slutter hun å gråte. Kanskje tar hun seg litt sammen, kanskje blir det litt for mye… litt for overveldende… og på et offentlig sted. Eller kanskje var det ikke noe mer gråt 🙂 Ofte, når Gud forløser noe, så kan det gi seg utslag i kortvarig gråt… (har selv erfart å bli fri fra en spesifikk irrasjonell frykt, etter 20-30 sekunders gråt under forbønn)
Jeg spør om jeg kan be for henne, men hun sier «det holder….» og våger ikke se på meg. Men, hun takker likevel med et litt forsiktig blikk, i det hun reiser seg å går for å komme med på flyet.
Jeg skulle gjerne vite hva som foregikk… hva hun tenkte? Hva hun erfarte? Kunne hun ikke bare åpne seg litte bitte grann? …… Men, at hun ble berørt er helt sikkert, og at hun fikk noe konkret å tenke på…. noe utenom det vanlige, tror jeg nok.
Det som slår meg i etterkant er, hvilken betydning og kraft profetiske ord har. Det berører hjertene våre raskere, dypere og skarpere, enn hva f.eks fysiske helbredelser ofte gjør.
Så, jeg håper det ble en opptur for henne, i alle fall kjennes det slik ut for meg…. Jeg er normalt sett ikke så frimodig på å starte en prat, ved å dele «profetiske ting» med fremmede folk… men denne gangen, så gjorde jeg det, og det blir sikkert ikke den siste gangen.
Posted on 29. november 2015, in Historier om bl.a helbredelser, Mine små refleksjoner. Bookmark the permalink. 2 kommentarer.
Så bra at du var frimodig ! Godt at du var Guds såkorn der og da! Bare Gud og kvinnen vet!
Så herlig å lese Aslak! Takk at du deler og inspirerer meg og mange😊