TRO staves RISIKO – «Crossing your chicken line»

Jeg leser en bok som har tittelen «RISK FACTOR – Crossing the chicken line into your supernatural destiny».
Litt av en inspirerende bok!

Dersom du kjenner deg hundre prosent sikker, har ingen tvil eller kjenner ingen nervøsitet eller frykt når du står ovenfor en utfordring. Trenger du da tro? Selvfølgelig ikke.

Å ta steg ut i tro koster noe! Risikoen for å feile er tilstede. Kanskje lykkes du med det du gjør, kanskje funger det ikke?
Befinner du deg hele tiden i din «safe sone», ja så trenger du ikke mye tro. Gjør du kun det du kan håndtere, og som du kanskje har gjort hundrevis av ganger, (så du kan det til fingertuppene), ja så trenger du ikke mye tro. Er du klar for nye utfordringer, eller vil du fortsette å leve i din komfortsone?
Er du klar for å skape hendelser som folk vil snakke om og som vekker oppsikt eller vil du leve annonymt og tilbaketrukket? Bevare kontrollen.

Jeg har i et par tiår stått på slalom hvert år sammen med mine nieser og nevøer i vinterferiene. Men etter hvert ble selve slalomkjøringen ganske kjedelig. Det ble etter hvert lite med nye utfordringer selv om vi har sjelden dratt tilbake til samme slalomanlegg.
For 7-8 år siden så måtte jeg bare prøve noe nytt, nemlig snowboard. Jeg måtte bare få noe nytt inn i livet, inn i feriene… ny og frisk adrenalin brusende i kroppen. Så de siste årene er det blitt kun snowboard. Det gir fremdeles adrenalinkick en gang i blant, i hvert fall så mye at jeg jeg ser frem til å gjøre det igjen.

Du skjønner at troen må holdes levende og da man må man stadig bevege seg ut av komfortsonen. Og inn i nye ting.
Men tro er relativt. Det som kjennes som en risiko for deg, trenger ikke kjennes risikofylt for meg, og motsatt. Det å stå på slalom for første gang kan føles svært risikofylt.

Slik er det også i fht det åndelige livet. Å be for kristne er relativt trygt for mange. Men å gå ut på gata og spørre om du kan be for vilt fremmede krever en større innsats. Det er mer risikofylt. Å invitere naboen din på middag eller kaffe kan kjennes risikofylt, men Gud behager det. Og når ting blir gjort i tro, så kan alt skje. Da trenger troen ikke være større enn et sennepsfrø, eller man satser på at 2 fisker og 5 brød holder til rundt 10000 mennesker.
Det var en stor risiko for disiplene å dele ut en smule brødbit og en flik av en fisk til folk. Kunne oppfattes som et hån og en «joke». Men multiplikasjonen kom i øyeblikket de delte det ut, ikke i forkant da Jesus velsignet brødet og fiskene. Dette er troens prinsipp. Dette er å krysse «Chicken line».
Og, med større risikoer, så kommer det også større seire. Men på den andre siden så kommer også muligheten for større «nederlag» (selv om jeg egentlig ikke vil kalle det for nederlag)
Faktisk vil jeg vri det slik, at det å ta en risiko i seg selv er selve seieren. Det er ikke resultatet som er den primære seieren, men handlingen som er gjort i usikkerhet og med en sjanse for å feile, og likevel, i en slik tilstand, velger å handle. Gud behager en slik tro – selv om man ikke ser resultater.

Forfatteren av hebreerbrevet sier i kapitel 11 at «Uten tro, er det umulig å behage Gud».
Det er noe med risikotaging som behager Gud. En tro som ikke er den samme som den vi får når vi tar imot Jesus som frelser og Herre og dermed erklæres som Hans elskede barn. Før Jesus startet sin tjeneste, så sa Faderen at Jesus var Hans elskede Sønn, som han hadde behage i.
På samme måte så har Gud behag i oss som sønner og døtre, men samtidig finnes det også en virksom tro som behager Gud, nemlig den troen som er preget av risiko.

Derfor må vi feire de som forsøker, som prøver. Om de feiler eller lykkes, spiller ikke så stor rolle. Om vi ser kun etter dem som får det til og som lykkes i alt, så blir vi fort religiøse og stivbeinte. Da krever vi kun perfektsjonisme og prestasjon…

Hva skal vi gjør for at troen skal være virksom? Jo, vi må kanskje finne nye arenaer, eller vi må kanskje gjøre ting og si ting på en litt annen måte enn det vi evt føler oss komfortabel med og er vant med. Tro er ikke virksom i rene rutiner, men i en levende relasjon til Jesu ved Den Hellige Ånd`s innskytelser. Det krever både å høre og handle. Det betyr å være lydhør og lydig. Med et slikt grunnlag, så går du ut i tro. Tro på at Gud «backer deg» når du gjør de tingene som du egentlig ikke klarer å gjøre i egen kraft.
Ønsker deg Guds fred og visdom over dine nye trossteg som du gjør med sjanse for å feile. Jeg står med og applauderer.

Posted on 13. mai 2013, in Tekster og Artikler and tagged . Bookmark the permalink. 1 kommentar.

  1. Marion Myhre, Norway

    Bra! Ja, et «lite» steg i tro, og Jesus tar neste steg med oss! Det er jeg sååååå takknemelig for Jesus!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: