Vi var en liten gjeng som gikk ut i ettermiddag for å velsigne folk. Vi ba for flere. Noen fikk erfare Guds nærvær, helbredelse, profetiske ord for aller første gang i sitt liv! Og som ei av dem sa; «dette har jeg aldri hørt om før, aldri erfart. Det var aldri noe slikt under konfirmasjonsundervisningen». 

Er det ikke merkelig hvordan menigheten kan forsømme noe av det mest sentrale i oppdraget som Jesus gav disiplene? (dvs oss alle)

I videoen nedenfor vil du bl.a se 2 kamerater som blir begge helbredet i ryggen. Han ene, Pelle, ble utsatt for en ulykke for 4-5 år siden og har siden da hatt konstant med smerter. (7-8 på smerteskalaen i dag) Hvor bra er det ikke da at Gud fikser opp i dette?

Gud sa til Jesaja (Gamle testamentet) «Hvem vil gå og hvem skal jeg sende?»  …. hvis ikke vi er villige til å gå ut på Jesu sine ord, så vil ikke slike som Pelle få oppleve Guds omsorg i form av bl.a helbredelse…!

(med tilatelse til å filme og til legge ut på nettet)